Fortsett støtten til den palestinske motstanden mot okkupasjonen
Med noen nevneverdige unntak ser store deler av solidaritetsbevegelsen
for Palestina ikke evner ॠforholde ovenfor det som skjer pà¥
Vestbredden og Gaza-stripen. Stillheten om den nà¥và¦rende situasjonen
truer med ॠødelegge det som har blitt bygget opp av solidaritetsarbeid
med den palestinske motstandskampen mot okkupasjonen.
Et flertall har valgt enten helt ॠunngॠॠta et standpunkt om hvem som
representerer den palestinske frigjøringskampen, eller enda verre, ॠgà¥
sammen med lederskapet av Fatah. Bak Abbas og Mohammed Dahlan, Abbas
sin sikkerhetssjef som ble kastet ut av Gaza ligger israelske og
amerikanske interesser. De ønsker ॠødelegge motstanden og skape en
tilstand av permanent borgerkrig palestinere i mellom. Det siste
amerikanske initiativet for en “fredskonferanse” er ikke noe annet enn
et rammeverk for ॠsikre et palestinsk kollaboratørlederskap som er
villig til ॠadministrere okkupasjonen av vestbredden og forsikre
avstegningen og den totale isolasjonen av Gaza-stripen og
motstandsregjeringen til Hamas.
Avsettelsen av Hamas-regjeringen og erstattingen av den med en lojal
gruppe av Abbas-tilhengere ledet av Salim Fayyad er fullstendig ulovlig
bade ut fra det legale rammeverket til den palestinske
selvstyremyndigheten (PA) og den representative institusjonen for den
palestinske frigjøringskampen, PLO.
Den palestinske “basic law” er det som kommer nà¦rmest ॠvà¦re en
grunnlov for de sà¥kalt selvstyrte omrà¥dene pॠvestbredden og Gaza.
Denne loven pà¥legger helt klart presidenten ॠsøke støtte i det
palestinske parlamentet (Palestinian Legislative Council) nà¥r han
avsetter regjeringen. Dette skal gjøres innen en mà¥ned. Sॠhar ikke
skjedd og kommer selvsagt ikke til ॠskje, med et parlament der Hamas
har et klart flertall. Derfor søker Abbas, pॠstrid av den palestinske
grunnloven, nyvalg. Regjeringen mangler totalt et lovlig grunnlag.
Hva gjelder PLO kan ikke Abbas og hans lederskap hevde ॠinneha
legitimitet derfra. Mens Arafat, pॠtross av hans udemokratiske
virkemidler, hadde tross alt en viss historisk legitimitet som en leder
av det palestinske folket. Dette er langt mer enn Abbas kan skryte av.
PLO-forsamlingen har ikke møttes siden 1998 og det har heller ikke và¦rt
valg til organisasjonens utvalg og komiteer. PLO i dag representerer
ingen, verken pॠinnsiden eller utsiden av Palestina. Snarere er det et
instrument Fatah-ledelsen, som heller ikke er demokratisk valgt av egne
medlemmer, bruker som de vil for ॠopprettholde et fikenblad av
legitimitet.
I denne situasjonen kan ikke solidaritetsbevegelsen forbli taus. Vi
trenger ikke vestlige aktivister og politikere som blander seg inn i
palestinernes interne saker. Men vi trenger en rørsle som kan agere til
støtte for et undertrykt fol sine mest grunnleggende krav.
Motstandsregjeringen til Ismail Haniyye kjemper en livsviktig kamp mot
kollaboratørene i det gamle Fatah-lederskapet, Israel, USA og deres
medskyldige arabiske diktatorer.
Klikken rundt Abbas forsøker fullstendig ॠisolere Hamas, de
intervenerer til og med mot et forslag til FNs sikkerhetsrà¥d mot
avstegningen av Gaza-stripen. Videre møter Hamas total internasjonal
isolasjon, med de arabiske diktaturstatene som snur ryggen til dem og
Putin som stenger døra for videre bilaterale relasjoner mellom Russland
og den valgte palestinske regjeringen.
à… ta stilling for Abbas og hans uvalgte og udemokratiske regjering er à¥
à¥pent ta stilling for okkupasjonen. Ingen pro-palestinske bevegelser
kan la và¦re ॠfordømme den anti-nasjonale og kollaborative holdningen
til denne regjeringen.
Den nà¥và¦rende gjengen av kuppmakere rundt den palestinske presidenten
er ikke representative for hele Fatah. Blant de vanlige medlemmene er
det mange standhaftige og nasjonale aktivister som avviser de nye
dekretene til denne nye, ikke-valgte regjeringen om ॠlegge ned và¥pen
og stoppe motstanden. Faktisk er et av de mest positive utfallene av
denne nasjonale krisen nye tegn pॠmilità¦rt samarbeid mellom de
Fatah-støttede al-Aqsabrigadene, PFLP og Hamas pॠvestbredden. Men en
klar linje mॠtrekkes mot kollaborasjonspolitikken til ledelsen av
partiet.
Etter valget av Hamas til regjeringen har noen internasjonale
analytikere hevdet muligheten for at dette kunne blà¥se ny kraft og
helse inn i Fatah-bevegelsen og tvinge dem til ॠbruke mer à¥pne og
demokratiske virkemidler. Men dagens praksis forteller en annen
historie. En demokratisering av bevegelsen krever enten ॠkaste det
nà¥và¦rende lederskapet eller splitte ut fra dem.
Mesteparten av de pro-palestinske solidaritetsgruppene har valgt
ikke ॠstøtte noen bestemte grupperinger. I praksis har de fraholdt seg
fra ॠta et standpunkt i den nà¥và¦rende konflikten. De tenderer til à¥
oppfordre til “nasjonal enhet” og “gjenoppbygging av PLO”. I teorien er
dette et riktig standpunkt, men det blir tom slagordspolitikk om
parolene ikke anvendes pॠden nà¥và¦rende situasjonen. Mens det er et
ekstremt sterkt behov for palestinsk enhet finnes det ikke noen mà¥te à¥
oppnॠdette pॠuten ॠskille mellom de som gjør motstand og de som er
okkupantenes hjelpemenn.
Et mulig kompromiss mellom Hamas og den ikke-valgte Fatah-regjeringen
vil faktisk bare và¦re et tilbakeslag for kampen. Dette betyr selvsagt
ikke at Hamas ikke bør ta skritt for ॠkompensere og rette opp
eventuelle feil og overgrep de kan ha begà¥tt under maktovertagelsen i
Gaza.
Nà¥r det gjelder PLO er alle palestinske fraksjoner enige om at
organisasjonen mॠgjenoppbygges. Men PLO kan ikke hevde noen
legitimitet uten ॠinkludere majoriteten av de palestinske
motstandsgruppene, Hamas og Islamsk Jihad. I virkeligheten betyr dette
at morgendagens PLO ikke kan và¦re en direkte videreføring av dagens
organisasjon og heller ikke bare ॠgॠtilbake til strukturene som
eksisterte før den palestinske selvstyremyndigheten ble etablert.
Faktisk mॠet nytt PLO bygges opp som en helt ny organisasjon, et
demokratisk uttrykk for hele den palestinske befolkningen og deres
grupper og bevegelser. Hamas har gjentatte ganger oppfordret til dette.
Proklamatoriske oppfordringer til enhet er altsॠikke nok. Helt
enkelt er det desperate behovet nॠॠbryte isolasjonen av den
demokratisk valgte motstadsregjeringen til Hamas og en fortsatt støtte
til den palestinske motstanden.
Dette betyr ikke ॠta stilling med Hamas i et og alt. Men det betyr
ॠta et aktivt standpunkt til støtte for det palestinske folkets
motstandskamp. I 2006 tok europeiske aktivister initiativ til
Hamas-besøk i europeiske land. De hadde en viss suksess, spesielt i
Norge. Dette bør nॠtas opp igjen. Vi trenger et aktivt standpunkt og
vi trenger det nà¥!
Lars Akerhaug,
redaksjonsmedlem i Frontlinjer, Tilhenger av Campo Antiimperialista
